Møt Mr. Ping Vin

En artig liten kar til å ha i på bordet i muntert selskap....

Her er han med "full tank" innabords.

Tappekranen er vanligvis anstendig skjult under flosshatten

...men under photoshooten gikk det tilslutt helt over styr...

Han poserte villig vekk, totalt blottet for blygsel

Jaja - en har det ikke morro enn en lager selv C",)

Ha en superfin helt vanlig onsdag

klem Bente

et nydelig dikt

Har lyst å dele et nydelig dikt med dere - og de beste ønsker for en super fin helg!

klem Bente

i carry your heart with me

(i carry it in my heart)

i am never without it

(anywhere i go you go, my dear; and whatever is done by only me is your doing, my darling)

I fear no fate

(for you are my fate, my sweet)

i want no world

(for beautiful you are my world, my true)

and it's you are whatever a moon has always meant

and whatever a sun will always sing is you

here is the deepest secret nobody knows

(here is the root of the root and the bud of the bud

and the sky of the sky of a tree called life; which grows

higher than soul can hope or mind can hide)

and this is the wonder that's keeping the stars apart

i carry your heart (i carry it in my heart)

Edward Estlin Cummings

 



fullkontakt

DRØMMEUTGANGSPUNKT FOR ENHVER SOM LIKER Å TRENE LYDIGHET!


Ozzyen og min datter på tur i skogen - og før han får lov å søke og løpe litt, vet han etterhvert nøyaktig hva han skal gjøre for å få kommandoen FRI.
Magisk øyeblikk som blir belønnet med....

...Luftige svev i bakkene

 

Søk...

Apport - i det uendelige...

 En pust i bakken - og til slutt det aller aller beste, kos med verdens beste jenter,

Gla, sliten og fornøyd rusler han hjem igjen til slumreteppet sitt C",)

go klem fra Bente og Ozzy'en

"slumreteppe"

...te Ozzyen

Bestekompisen min liker å være nær meg, og har sin faste plass ved siden av go stolen om kvelden. Noen ganger må han luske seg ut i gangen - når varmekablene står på og han blir for varm. Der er det kaldt og godt og han har en svær sakkomadrass som jeg laget til han tidligere i år. Den danderer han til ved å trakke kulene litt ekstra opp til ene siden, og dermed får han hodepute. Morsomt å se.....for hver kveld rer jeg opp til han med å riste den til den er ryddig og rett, for så å finne han med en skikkelig pute under hodet om morgenen.

Så - et nytt slumreteppe måtte han få så han ligger mykt og godt. Det ble denne gangen laget av sort bredstripet fløyel, vattert og kantet med sort og hvitt skråbånd med poponger i hjørnene..

Han blir aldri overbegeistret over nye tepper....liker best de "innlagte" med sine egne "spor", men etter litt lirk og lur - er det nå akseptert og godt på vei til å bli full av minner fra dagene som har vært.

Go kveld til alle og enhver!

klem Bente

blåmandag...

Jeg elsker blått glass!

..og denne litt "halte" karaffelen fant jeg en gang for noen år siden på vei hjem fra Malmø på et loppis på en humpete sidevei. Barna i baksetet var som vanlig meeeget fornøyd (not) når de måtte halse rundt på denne for dem kjedelige plassen. Den var hel og fin den gang - men en leieboer med lang bustete hale (ingen navn nevnt) kom borti den når jeg hadde den i vinduskarmen som er ganske lav. Da ble tuten slått av og hanken litt skjev. Men, har ikke hjerte til å kaste den selvom - så den står pent og pyntelig inne i vitrineskapet i stuen. Langt borte fra bustete haler etc.

og når kamera først var tatt frem, kan jeg vise en glassvase som jeg lirket opp igjen fra tingene min mor hadde kastet da hun flyttet for 14 år siden. ... og merkelig nok kommenterer hun så fin den er hver gang hun ser den på bordet mitt fyllt med enten riskrem eller noe godterier.

Det blå og hvite fatet i bakgrunnen har jeg arvet av min farmor - og husker godt mange av de deilige rettene hun serverte fra dette fatet. Var alt annet enn vegetar kan sies...Karaflene på brettet i framkant er fra litt her og der oppigjennom tiden.

Det er nok iallefall noen som har sunget litt på vei hjem etter å ha smakt litt vin fra disse kompisene her.

Tror ikke disse er spesielt gammel - men det trenger de nødvendigvis ikke være for å bli tatt vel i mot hos oss.

Disse søte syltynne kaffikoppene med fat blir som oftest byttet ut med svære grove krus av gutta som er på besøk hos oss - selv små damefingre har problemer med å holde i hanken på disse.

Jeg har flere størrelser av disse pottene - noen er skikkelig gamle og noen er nyere kopier. kjempefine å ha blomster eller kjøkkenutstyr i.

vandring i fortiden

Det er utrolig å tenke på at denne veien som ender

(så vidt jeg vet) her ute hos oss, går helt til Trondheim.Over stokk og stein, slynger seg avgårde mellom fjord og fjell og noen steder underveis skimtes såvidt innunder bratte fjellvegger og tenker  at postbudene's arbeidsdag jammen har forandret seg gitt.

Det er litt rart å gå på denne veien - Min farmor fortalte meg at min oldemor som bodde i alversund utenfor Bergen, ble rodd over fjorden av sin mann til Tellevik kai med kokekar og utstyr med seg, for så å gå videre over fjellet til Åsane for å "koke" i bryllup og begravelser. Det er et godt stykke, og neimen ikke bare flate vegen heller.

Hoppe fra stein til stein over to elver som kan være ganske stri når det har høljet ned en periode. Hun gikk kanskje i sid stakk som hun måtte hipse opp for å ikke bli våt og kald. Hadde hun Ilse Jacobsen støvler? neppe... C",)

Mon tro om disse svære grantrærne var her på hennes tid?

Kanskje hun har hatt seg en pust i bakken her - hun også. Her er ikke brukt mye kostbare materialer og teknisk utstyr for å bygge disse gamle steinhusene - de brukte nok det de hadde, noe vi kanskje skulle vært mye flinkere til å gjøre også. Mon tro om ikke trenden går litt den veien? Ta vare på gamle ting og sette det sammen med nye freshe ting. Er jo så flott mix!

Det ble en litt nostalgisk tur denne gangen også - for ikke snakke om våt!!

Men men, ekstra deilig å komme i hus igjen - ta en go varm dusj, og krype opp i sofaen og bli underholdt og inspirert av alle de flotte bloggevennene her ute!

Ha ei strålande helg alle og einkvar

Nærmer seg finpussen..og pøntingen

Dette var begynnelsen...og jeg må si jeg hulket og mulket litt når ene etter andre planten jeg har fostret frem fra en ussel liten avlegger til en stor (altfor stor) busk  forsvant opp av jorden av en "nådeløs" gravemaskin.

Men så ble husbonden tatt litt til nåde igjen, for husfruen begynner å kunne se for seg at det tar form til noe bedre...

...og gjorde stas på sin mann med en meget tidlig førinnvielsesfest med kokk og delig grillmat med sprudlene champagne og jordbær som solid tilbehør.

Nå er det ikke mye som gjenstår, siste rest med takstein og så skal nisjene fylles med sotet glassbyggerstein

...og skifer på gulvet (når vi vinner i lotto) og endelig snart få kunne få flytte planter tilbake til bedene sine.

(blir vel nokken nye og tenker eg...hihi)

 C",)

men det blir jo bare gøyt.

Så nok en gang gir husfruen sin husbondehandymann

en go suss og klem for han e så snill!

Klem og go helg til alle andre også!