gammel jernseng

Veldig ofte når jeg er på loftet for å lete etter noe,

kommer jeg ned igjen med noe helt annet. 

....... denne gangen var intet unntak.

En gammel jernseng fra svunnen tid som hadde merkelapp av god gammel

årgang med sirlig håndskrift festet til gavlen: "Herr direktør"

Og selv om jeg ikke kjenner opprinnelsen til sengen - må det gjettes på at det har vært en ganske

 så lang direktør. Sengen er nemlig 230 cm lang!!

Smarte løsninger er det også på den - bare se på detaljene C",)

Se den smarte løsningen for feste av sidene og at det er hjul på den.

(...ikke rart det er hjul - for den veier adskillige kilo skal si)

Jeg funderer på om jeg skal la noen andre få gleden av å bruke denne nå, eller om jeg skal lage en daybed på terrassen til sommeren. Har sett noen artige ideer på slike.

Er du interessert - kan du sende noen ord til meg på mail.

skor.pion@hotmail.com.

Ha en flott ny uke

klem Bente

en gang for lenge siden...

var det nok noen som ønsket en velkommen inn når en stod her på

trappen og banket på døren ...

Ikke mye som minner om en koselig liten stue her nå lenger, og kanskje vil det ikke noengang bli det igjen.

Faller pladask for disse gamle "idyllene" hver eneste gang....

Og når jeg har "falt" litt - begynner de samme tankene å trenge

seg frem mens jeg står der og kikker.

Når det er så mange som ikke kommer inn på boligmarkedet av forskjellige årsaker, og boligmangelen er så stor at mange må ta til takke med

 - ja, hva kan en kalle det de får tilbud om?

Hva er det da som gjør at ikke ubebodde hus, og de som står i fare for å bli ruiner kan få en sjanse til å gi andre en sjanse til å skape seg et hjem - med littegranne hjelp.

Hadde det ikke gagnet alle parter skal tro?

Vel vel, uansett  en fin tur i frisk luft ble det, og en overbegeistret Ozzy som endelig fikk strekke litt på beina etter et par ukers rekonvalisens.

Bent'n

Den som leter....

finner som oftest noe annet....

Og denne gangen fant jeg igjen de gamle velbrukte nøklene fra svunnen tid. Lette etter noe helt annet, og ikke så rent sjelden endte  jeg også denne gangen opp med å finne tilbake ting jeg - ikke akkurat har glemt...men gjerne ikke helt husket hvor var blitt lagt.

De e no skjønne der de ligger med sin enkle "passform," og jeg tenker de sikkert har gjort sin misjon som beskyttelse mot ubudne gjester rundt omkring i hjemmene for lenge siden.

Artige og "enkle" - ikke som de idag som nesten er umulig å kopiere flere av pga alle sporene og hakkene i de.

(et utall ganger har jeg kommet hjem med ekstra nøkkel...som ikke passer)

Kommer nok ikke til å få comeback som  gatekeepere disse....

men å være et nostalgisk innslag et sted i vårt hjem

tenker jeg vil passe fint.

Ha en superfin søndag, og en ny uke full av muligheter

Bent'n

Eg fant eg fant..

Noen ganger er det kjekt å ha tilhengeren full av hageavfall og skrot...sånn at jeg "må" være med å tømme den. Denne gangen var det kledningen på "heile søre veggjen" til sønnen min sitt hus som skulle kjøres, og avgårde for vi.... og hjem igjen kom vi med

.....dette flotte blyvinduet - som skal erstatte det som står i uteboden idag. Det er dessverre sprukket (også det fra en gjenbruksstasjon i sin tid)

Er ikke så godt å se her, men gamle vinduet buler godt utover...og kanskje tåler det ikke stort mer press før det gir etter - så perfekt timing å finne et nytt.

Nytt dagen idag - som var meldt regn for, men endte opp med sol og 24*.

Ha en flott lillelørdag C",)

Bent'n

You've got mail

Har så lenge jeg kan huske hatt et svermeri for disse postkassene som jeg som barn bare så på filmer fra USA. Jeg syntes det var det kuleste når postmannen la i post og heiste flagget for å si han hadde vært der, uten at jeg fikk med meg hvordan han faktisk gjorde det.
(var aldri nærbilde av det...forståelig nok)
Denne nostalgiske postkassen fra USA kom jeg over på en biltur vi hadde på "landet" forrige uke. Den har stått utenfor Brampton Lutheran Church, North-Dakota, USA
Emigrantkirken som ble reist av Norske emigrantar 1908-1922 er flyttet tilbake til Sletta på Radøy for ca 15 år siden.
For de med familie som emigrerte på den tiden - er det altså etablert et minimiljø på Sletta nord for Bergen som du kan besøke og søke informasjon.

Skolestue, nyggerhus og marshallkontor er også flyttet hit fra Nord Amerika

Kirken som ble bygget av norske emigranter 1908-22

Som "radværing" selv, med familie som har emigrert synes jeg det er spennende å se og høre hva de fikk til "over there" med ikke stort annet enn tro og håp med seg i bagasjen.

Ellers...er jeg glad jeg ikke pakket vekk fleece og vanntette sko for sommeren - de er flittig i bruk her i vest.
Og jeg som sa jeg ikke ville dra til syden midt på sommeren - for da er det jo så fint her.

Yeah right....dream on

Jaja, imorgen kanskje?

hadde lyst å skrive lengsel...

etter vår og sommer...

og gjorde det - men mener det ikke, sånn helt bokstavelig iallefall.

For, forsettet mitt sier nyt øyeblikket - og det er her og nå.

Luften er så kald og klar om dagene - så det er så deilig å rusle i fjæren og kjenne ramsalt sjø.

Idyllen og tankene kunne forblitt her..

men - på en annen vandring kom jeg over dette

og tanken som detter inn er hva er dette godt for??

En fantastisk eiendom, et erverdig gammelt hus

fullstendig i oppløsning!

Hva kan være årsaken til at dette skjer... er det byråkrater som håndhever byggforskrifter til det destruktive, eiere som har gitt opp, eller er det rett og slett en smule egosime som råder.

Så mange dyktige kreative mennesker og håndverkere rundtomkring der ute som av

 forskjellige årsaker kanskje ikke har jobb for øyeblikket,

 - hjemløse - organisasjoner osv som alene eller sammen gjerne kunne hatt lyst å

gitt huset liv igjen.

Hva ville husets opprinnelige eiere tenkt og sagt om de hadde sett livsverket sitt i slik forfatning?

tilfeldig nostalgi..eller?

...fant litt fra ene skuffen og noe fra andre og annet fra julekassene - og når jeg satte meg ned for kvelden og kikker på lysfatet som ble som det ble på salongbordet, ser jeg at alle tingene som jeg plukket fram fra hit og dit kommer fra min farmor. Hun hadde masse i tinn, og jeg har (mest av samvittighet) ikke klart å kvitte meg med disse ... til tider helt "ute" tingene. Nå har jammen tinnet fått sin renessanse og med sin naturlige patina gjør det lykke.

Er ikke umulig at det lander litt ekstra deko ting på brettet etterhvert, men noen ganger synes jeg ofte det enkle er det beste - så vi får se. Jeg synes iallefall det er deilig å sitte her og minnes barndommens jul hos farmor og farfar, der han lærte meg å knekke to valnøtter med hendene - til min farmors store fortvilelse når skallet føk alle veier. Hun hadde jo kjøpt så fin nøtteknekker, som tilogmed ser ut som en nøtt. Vi lo og koste oss videre.. C",)
De slanke hvite lysene laget min yngste datter på leirskole i Hålandsdalen for ett år siden. De skulle egentlig vært dobbelt så tykke, men siden hun brakk hånden sin en av de første dagene på turen...orket hun ikke å dyppe mer enn femogtyve ganger. Og det er jeg faktisk glad for, de er så søte som de er.

Pøntet litt utenfor inngangspartiet også forleden, laget bla en islykt med kongler, granbar og noen orkideblomster jeg hadde inne. Så flott...med lys i om kvelden og alt - helt til regnet kom og gradestokken viste pluss. Skulle selvsagt satt den i fryseren, men glemte det.

Så da så, da fikk konglene en ny plass enn så lenge iallefall.

...så var det snushanen da vettu - eller linselusen C",)

Ser ut som om han snuser på duften av sviblen og drømmer seg helt bort.

Ha ei strålande dag!

Bente

Det var en gang...

....en nymalt grønn utedass med flott sjøutsikt

 

...men etter mang en besøk og tidens tann klamrer den seg ensom og forlatt til vegetasjonen som naturlig har vokst og blitt som  en støttemur for den.

Lurer litt på tanken med det blå nylontauet som er surret rundt?

Videre på min vandring langs sjølinjen idag, kom jeg over enda en forlatt hytte, med en sjelden vakker beliggenhet - overlatt helt til seg selv og forfallets nådeløse resultat. En gammel krakk som fikk rødt som sin siste farge står i stram giv akt - som om den ikke har tenkt å bukke under for noe.

jeg knipset et bilde inn kjøkkenvinduet utenfor hytten

på favorittplassen min - og så himmelen.

Her er taket rast fullstendig, og bare veggene holder seg oppe ..enn så lenge. En kan skimte en gammel lysegrønn solseng (hva var det de het disse her igjen da?) og en hvitmalt sliten dør med et skjønt dørhåndtak. Legg merke til takrennen - zink, med håndlagde rennekroker og nagler. Veggene som er ordentlig tykke planker er "naturlig" krakkelert og rett og slett litt sjarmerende der de står. 

Like ofte som jeg tar disse turene mine - (med kompisen hakk i hæl) tenker jeg at det er helt uforståelig at slike plasser ikke lenger har noen som bryr seg - og hva de måtte tenkt de som engang ganske sikkert har vært mektig stolt over stedene sine.

Hva skal til for at noen sier - la oss glede noen andre som vet å ta vare på det, og gi det bort eller selge/leie det ut. Det er jo så mange som sliter med å komme inn på boligmarkedet - som kunne vært mer enn villig til en (kjempestor...)egeninnsats for å sette de istand igjen.

sukk...jaja - håper iallefall at det kan være til litt ettertanke om ikke annet. En forfriskende deilig tur var det uansett. 

klem Bente                                                    

blåmandag...

Jeg elsker blått glass!

..og denne litt "halte" karaffelen fant jeg en gang for noen år siden på vei hjem fra Malmø på et loppis på en humpete sidevei. Barna i baksetet var som vanlig meeeget fornøyd (not) når de måtte halse rundt på denne for dem kjedelige plassen. Den var hel og fin den gang - men en leieboer med lang bustete hale (ingen navn nevnt) kom borti den når jeg hadde den i vinduskarmen som er ganske lav. Da ble tuten slått av og hanken litt skjev. Men, har ikke hjerte til å kaste den selvom - så den står pent og pyntelig inne i vitrineskapet i stuen. Langt borte fra bustete haler etc.

og når kamera først var tatt frem, kan jeg vise en glassvase som jeg lirket opp igjen fra tingene min mor hadde kastet da hun flyttet for 14 år siden. ... og merkelig nok kommenterer hun så fin den er hver gang hun ser den på bordet mitt fyllt med enten riskrem eller noe godterier.

Det blå og hvite fatet i bakgrunnen har jeg arvet av min farmor - og husker godt mange av de deilige rettene hun serverte fra dette fatet. Var alt annet enn vegetar kan sies...Karaflene på brettet i framkant er fra litt her og der oppigjennom tiden.

Det er nok iallefall noen som har sunget litt på vei hjem etter å ha smakt litt vin fra disse kompisene her.

Tror ikke disse er spesielt gammel - men det trenger de nødvendigvis ikke være for å bli tatt vel i mot hos oss.

Disse søte syltynne kaffikoppene med fat blir som oftest byttet ut med svære grove krus av gutta som er på besøk hos oss - selv små damefingre har problemer med å holde i hanken på disse.

Jeg har flere størrelser av disse pottene - noen er skikkelig gamle og noen er nyere kopier. kjempefine å ha blomster eller kjøkkenutstyr i.

et gammelt melkespann

Historien til melkespannet før det flyttet hjem til meg aner jeg ikke noe om, men det ble funnet på en gjenvinningsstasjon for mange mange år siden. Jeg insisterte på å få det med meg hjem, og fikk mange "skråblikk" fra forbipasserende når jeg stolt travet mot bilen med spannet over skulderen (tomt for melk heldigvis...)

Fant aldri noen spesiell plass til det, og etterhvert kom det lenger og lenger bak i haugen av "hagevandringsobjektene" mine. Idag kom det frem fra glemselen igjen og fikk en fin plass på den snart ferdige nye uteplassen. Passet så godt som kontrast til de hvitkalkede murveggene - og med en bukett fra hagen plassert enten oppi eller nedefor, fikk det sin renessanse.

En riktig god helg i fineværet ønskes alle!

Klem Bente

nostalgi

Har en stor lidenskap for å tusle og rusle i gamle forlatte hager og blir like forundret over hvordan noen kan forlate noe så vakkert. Her om dagen tok turkompisen og meg oss en etterlengtet tur i høyt gras, lyng og skog og fant igjen en av idyllene vi lusker i

Gammeldagse  klesklyper klare til bruk, og har sikkert i sin tid vært flittig i bruk. Kunne nesten fornemme duften av nyvasket hvitt sengetøy som vaier i vinden på snoren blandt store eiketrær og store prydbusker.

Restene av en gammel og go hengekøye som sikkert har båret mang en kilo og vugget dem til ro og fornøyelse. Ser nesten ut som den fremdeles er i fart.

Kanskje det er en JA benk? Synes den er et helt rått fotomotiv - hjemmesnekret og malt og sikkert flittig brukt til å skue utover den enorme hagen, eller romantiske dater under et stort gammelt tre. Ser nesten ut som det er høst pga alt løvet som ennå ikke er blitt til jord igjen

Nydelig! Enorm blodbøk og ditto stor rododendron i en nydelig lys lilla farge.

Mon tro hvor gammel disse kan være - og lurer på hvor mye stell og gjødsel de ikke har fått på maaange år, og likevel så overdådig flotte.

Joda...har "nappet" noen avleggere på tidligere turer.

En sliten gammel trapp med rester av en fantastisk stilig grønn farge, med en akeleie som får stå helt i fred for å bli tråkket på eller plukket. Eller? C",)

Og tilslutt...dagens "gode" gjerning.

For disse stakkarne var inneklemt i et kjøkken som hele taket var rast sammen i, og syntes det var for gale å la de bli igjen for å bli knust. Da har de det nok bedre på kjøkkenhyllen hos meg og min familie. De ble vasket og pusse godt - og nå står de der og skinner...alle sammen.

Ønsker alle en fantastisk sommer full av samlebare minner og nytelse!

.