en gang for lenge siden...

var det nok noen som ønsket en velkommen inn når en stod her på

trappen og banket på døren ...

Ikke mye som minner om en koselig liten stue her nå lenger, og kanskje vil det ikke noengang bli det igjen.

Faller pladask for disse gamle "idyllene" hver eneste gang....

Og når jeg har "falt" litt - begynner de samme tankene å trenge

seg frem mens jeg står der og kikker.

Når det er så mange som ikke kommer inn på boligmarkedet av forskjellige årsaker, og boligmangelen er så stor at mange må ta til takke med

 - ja, hva kan en kalle det de får tilbud om?

Hva er det da som gjør at ikke ubebodde hus, og de som står i fare for å bli ruiner kan få en sjanse til å gi andre en sjanse til å skape seg et hjem - med littegranne hjelp.

Hadde det ikke gagnet alle parter skal tro?

Vel vel, uansett  en fin tur i frisk luft ble det, og en overbegeistret Ozzy som endelig fikk strekke litt på beina etter et par ukers rekonvalisens.

Bent'n