tilfeldig nostalgi..eller?

...fant litt fra ene skuffen og noe fra andre og annet fra julekassene - og når jeg satte meg ned for kvelden og kikker på lysfatet som ble som det ble på salongbordet, ser jeg at alle tingene som jeg plukket fram fra hit og dit kommer fra min farmor. Hun hadde masse i tinn, og jeg har (mest av samvittighet) ikke klart å kvitte meg med disse ... til tider helt "ute" tingene. Nå har jammen tinnet fått sin renessanse og med sin naturlige patina gjør det lykke.

Er ikke umulig at det lander litt ekstra deko ting på brettet etterhvert, men noen ganger synes jeg ofte det enkle er det beste - så vi får se. Jeg synes iallefall det er deilig å sitte her og minnes barndommens jul hos farmor og farfar, der han lærte meg å knekke to valnøtter med hendene - til min farmors store fortvilelse når skallet føk alle veier. Hun hadde jo kjøpt så fin nøtteknekker, som tilogmed ser ut som en nøtt. Vi lo og koste oss videre.. C",)
De slanke hvite lysene laget min yngste datter på leirskole i Hålandsdalen for ett år siden. De skulle egentlig vært dobbelt så tykke, men siden hun brakk hånden sin en av de første dagene på turen...orket hun ikke å dyppe mer enn femogtyve ganger. Og det er jeg faktisk glad for, de er så søte som de er.

Pøntet litt utenfor inngangspartiet også forleden, laget bla en islykt med kongler, granbar og noen orkideblomster jeg hadde inne. Så flott...med lys i om kvelden og alt - helt til regnet kom og gradestokken viste pluss. Skulle selvsagt satt den i fryseren, men glemte det.

Så da så, da fikk konglene en ny plass enn så lenge iallefall.

...så var det snushanen da vettu - eller linselusen C",)

Ser ut som om han snuser på duften av sviblen og drømmer seg helt bort.

Ha ei strålande dag!

Bente