etter vår og sommer...
og gjorde det - men mener det ikke, sånn helt bokstavelig iallefall.
For, forsettet mitt sier nyt øyeblikket - og det er her og nå.
Luften er så kald og klar om dagene - så det er så deilig å rusle i fjæren og kjenne ramsalt sjø.
Idyllen og tankene kunne forblitt her..
men - på en annen vandring kom jeg over dette
og tanken som detter inn er hva er dette godt for??
En fantastisk eiendom, et erverdig gammelt hus
fullstendig i oppløsning!
Hva kan være årsaken til at dette skjer... er det byråkrater som håndhever byggforskrifter til det destruktive, eiere som har gitt opp, eller er det rett og slett en smule egosime som råder.
Så mange dyktige kreative mennesker og håndverkere rundtomkring der ute som av
forskjellige årsaker kanskje ikke har jobb for øyeblikket,
- hjemløse - organisasjoner osv som alene eller sammen gjerne kunne hatt lyst å
gitt huset liv igjen.
Hva ville husets opprinnelige eiere tenkt og sagt om de hadde sett livsverket sitt i slik forfatning?
Ja, det er faktisk vondt å se at noen bare lar et hus forfalle på den måten...det kan jo ha så mange forklaringer. Synd er det i alle fall å se at noe så flott bare står til forfalls.
SvarSlettDet er dessverre altfor mange slike bygninger rundt omkring, det står ett i veien hos oss også som til og med er vernet.
SvarSlettLengselen etter våren kjenner jeg nå, men den som venter på noe godt.....
Klem :)