I solskinn og med godt humør skulle jeg besøke mor på
sykehuset. Hun er kolspasient - og har vært det i en
årrekke. Siste året er hun blitt betydelig dårligere, og så
svak at hun ikke er i stand til å klare seg selv.
For noen uker siden falt hun hjemme,
Det viste seg at lungen var klappet sammen, og hun hadde
fått en luftlomme på lungen. Det ble en tid på
overvåkingen, med dren inn i lungen og flere røntgen.
Når hun var kommet på hjerte/lungeavdelingen, gikk det
litt bedre - men hun var blitt veldig forvirret.
Jeg gikk inn på rommet hennes, og jeg hadde med en bukett med
skjønne roser som jeg fant vase til og var i ferd med
å sette i vann.
"du må gå igjen", "gå, bare gå din vei"
- Jeg skjønte ingenting...og spurte hva hun mente -
"kom deg ut, du må forstå hva jeg sier - gå"
Jeg gikk - og ble veldig lei meg da jeg kom ut i bilen.
Forleden dag kom sønnen min med blomstene som jeg hadde
gitt til henne - hun ville ikke ha de, og han våget ikke
annet enn å ta de med til meg.....
Det var en tøff dag - og det er vanskelig å hente krefter for å gå på besøk igjen.
enda mer fortvilet over sin egen situasjon, og prate med de på en
måte som gjør at de kan gjenkjenne situasjoner og kjente ting.
Sykepleierne er engler på jorden - det er jeg helt sikker på,
de er så tålmodige og skjønne.
Støtter og trøster, og gir aksept på at det er
lov å ha de følelsene en får.
Ikke ta det personlig.....vanskelig - men skal klare det.
Ha en flott dag
og
klem til deg
Bent'n
Hm..dette var det trist å lese. Så vondt for deg. Og ekstra vondt siden hun ikke vil ha hverken blomstene eller omsorgen din.
SvarSlett"Ikke ta det personlig"blir en øvelse. Man blir aldri flink,men mena blir bedre.
Morfar ble senil. Og jeg husker mammas smerte. Og min egen..
Tenker på deg deg,og sender varme tanker!
Trøsteklem
Jeg forstår at du er lei deg, men du får prøve å tenke at det er en del av sykdommen som gjør at hun snakker slik til deg. Ønsker deg en god dag. ;-)
SvarSlettSå leit å lese dette..... håper du finner styrke til å besøke henne igjen,kanskje neste gang blir en bedre opplevelse?
SvarSlettVarm klem fra meg til deg.
Helen
Ja, dette er helt fryktelig! En av mine närmeste ble fryktelig overmedisinert i slutten av et langt og plagsomt sykdomsforlöp. Man ble misforstått og tidvis mistenkeliggjort. For meg var det vondeste å se forvirringen... Det må väre fryktelig å ikke kjenne igjen verden; situasjoner, gjöremål, opplevelser og kanskje til og med menneskene i den.
SvarSlettNår alt var slutt, og den verste smerten hadde lagt seg etter dette tapet, kunne jeg glede meg over at jeg orket å väre med- tross min egen smerte i delaktigheten.
Varme tanker til deg!!!
Klem
Huff, det der er nok kjempetøft! Jeg har opplevd noe lignende fra den mammaen som jeg var så glad i og prøvde å gjøre det beste for.
SvarSlettDet var tøft og det gikk veldig inn på meg.
Jeg skjønner du har det vondt nå, men du må tenke at hun forstår ikke helt hva hun sier og gjør.
God helg -tenker på deg:)
Så trist! Det er vanskelig ¨se dem man er glad i svinne hen, og ekstra vanskelig er det når de sårende kommentarene kommer.
SvarSlettMen det snyr fort og neste runde kan være bedre. Håper du finner styrke til å ta turen, uansett er det nok både trygghet og glede over besøk..
Varm klem fra Tove
Uff.. Sånn en tøff situasjon er det ikke lett å hanskes med. Håper hun snart en dag har een god dag med gode glimt der hun ber deg sitte ned og fortelle siste nytt.
SvarSlettHåper på en fortsatt fin høst for deg og dine :)
Hei, söte du!
SvarSlettLenge siden vi har hört noe. Håper alt er bra! (Så bra det kan väre.)
/Ingrid
Kjære alle
SvarSlettTusen takk for oppriktig omtanke og fine ord.
Det varmer....i hjertet.
Go klem til hver og en
Bente