Det kan vekke følelser i en som en tenker er bearbeidet og arkivert, eller fortvilelse på vegne av den det gjelder.
Et liv som de siste ti år var preget av alvorlig uhelbredelig sykdom (kols) er nå over. Min mor sovnet inn med oss rundt seg 2 november. Og jeg er så takknemlig for at vi fikk være der for henne siste dagene. En ro og forsoning senket seg - og hun fikk tatt farvel med alle sine kjære, barn, barnebarn og oldebarn.
Det er trist - og samtidig en trøst at hun nå kan hvile, uten å streve for å trekke pusten lenger.
De første dagene og ukene ble fyllt med en underlig intens stillhet. Jeg har gått rundt og "lyttet" og ventet på tlf som skulle ringe. Vi var i en tilstand av å hele tiden være klare for å rykke ut - enten for å hjelpe henne, eller for å bli tilkalt fra sykehus om noe var skjedd... døgnet rundt.
Det er nå blitt en "tom plass" i samvittigheten - den som alltid hadde en stemme om at du burde/skulle ha gjort mer, vært der, ordnet og hjulpet hvor enn en var eller hva en gjorde.
Fokus og konsentrasjon om nuet - ble en utfordring.
Vi har det bra - vi har hverandre, og vi minnes henne med smil og glede.
Hun var en viktig person i livene våre - uten noensinne å kreve belønning for det.
Tusen takk for all oppmuntring i forrige innlegg - det er godt å ha et sted en kan dele både gode og mindre gode tanker og følelser. Det setter jeg stor pris på.
En vakker
førjulstid
ønskes
hver
og
en
....og husk å gi en klem for mye
klem
Bent'n
Uansett er et dødfall i nær familie,alltid veldig, veldig trist og leit....kondolere så mye.
SvarSlettDu har tenkt mye gjennom dette i ettertid, forstår jeg og det er nok godt å få gjort.
Håper du finner gleden i den fine førjulstiden vi er i nå og har ennå litt igjen...før vi runder den 24 desember !
Klem til deg, Bente :)
Kondolerer.
SvarSlettHun kommr alltid til å være viktig,tenker jeg..og jeg tenker også hun visste hvor viktig hun var!
<3
Klem herfra
Kondolerer Bente!
SvarSlettDet er så trist, så trist, men viktigst av alt er det å favne om de gode minnene, smilene og det å være sammen!
Føler det veldig hos oss også, i morgen er det et år siden pappa døde. Vi rakk hjem og var sammen med han de siste dagene og i ettertid har det gjort så gost både for små og store.
Føler med dere og sender en varm førjulsklem
Tove
Kondolerer.
SvarSlettIkke greit når de nærmeste blir syke,
min mormor kjente ikke igjen noen i
familien,hun var dement. Det var trist
å oppleve. Det er godt å tenke på at de
har det godt der de er,å slite med sykdom
man vet man aldri blir frisk av må være
forferdelig. Tenker på deg.<3 Nyt førjulstiden
så godt du kan også minnes vi de som er borte
med glede,det hadde de ønsket selv også.
Varm klem fra Mette.