søndag 9. oktober 2011

Foreldremareritt

- etterlyst -


Et levende mareritt må det være å se seg nødt til å etterlyse sitt barn gjennom media, og tråle gatelangs i håp om at de blir funnet i god behold.

Takk og lov ble en 14 år gammel jente funnet sent igår kveld etter å ha vært sporløst forsvunnet fra sitt hjem siden torsdag kveld.

En blid og talentfull jente som jeg har hatt gleden av å bli litt kjent med gjennom idrett.

Det er uansett alder like grusomt å lese og høre om forsvunnede personer, men litt ekstra berørt blir en når en har barn på samme alder.

Hva kan vi gjøre for at det aldri skal skje?
 Sitte oss på de? låse de inne i tårnslottet?
....nei, det hjelper n0k ikke.

Å finne balansen mellom å gi barna frihet til å utvikle evnen for å ta fornuftige valg, til det å sette klare tydelige grenser og begrensninger uten forhandlingsgrunnlag
er en livslang søken å finne fasiten på.

Jeg har en leveregel som har gitt meg mye glede.

"Tid med barn, er aldri bortkastet"

Ha en flott dag!

Klem Bent'n

^



4 kommentarer:

  1. Puha...heldigvis endte dette godt! For et mareritt det må være. Enig med deg, tid med barna er ALDRI feil. Gjør noe gøy sammen, lytte, snakke og ha gode sunne rutiner i hjemmet.
    Er umåtelig glad på både foreldrenes og jentas vegner!!!
    Fint av deg å bry deg;-)
    Stor klem

    SvarSlett
  2. Uff,det må virkelig være et mareritt.
    Uvissheten hvor barnet befinner seg, og tilstanden det er i...
    Bra det endte godt og at hun var i god behold.
    Barna er jo det kjæreste man har.
    Et barn kan ALDRI få nok kjærlighet, og det kombinert med grensesetting og frihet under ansvar.
    Ha en fortsatt fin søndag Bente!
    Klem.

    SvarSlett
  3. Så flott at det endte godt! For et mareritt..

    Det ER vanskelig å slippe taket.. Mine er bare 8 og 11, men merker allerede at man må slippe taket litt og håpe man har formidlet gode verdier og ikke minst trygghet nok til at de alltid kan ringe hjem for hjelpe, henting eller hva som helst!

    Det var en regel da jeg vokste opp - du kan alltid ringe hjem for henting eller hjelp eller bare sett deg i en taxi så ordner vi det når du er vel hjemme. TRYGGHET!

    Nyt søndagskvelden!

    Klem fra Tove

    SvarSlett
  4. Ja det er jammen ikke lett å finne balansen mellom det å være for streng og det å gi ungene for stor frihet.
    Fristelsene er mange der ute for en eventyrlysten ungdom, men å låse dem inne går i alle fall ikke an.
    Nå er heldigvis mine unger voksne -og takk og lov, har klart seg godt gjennom ungdomstida. Vet ikke hva vi gjorde riktig som har vært så heldige, men kjærlighet,åpenhet og frihet under ansvar er viktig. Og at ungene vet at foreldrene snakker med vennenes foreldre -at det er mange der ute som følger med og som bryr seg.

    SvarSlett

Veldig koselig om du legger igjen et spor.