torsdag 18. november 2010

Se opp for hønelanding...

Kunne ikke skjønne hvor Ozzy'en ble av idag - vanligvis trenger han ikke mange sekundene før han kommer rett i retur med det som er kastet eller gjemt for han. Så jeg måtte gå etter han for å se....

...og der var årsaken


"hønå" hang fast i treet og så skikkelig fortvilet ut der hu hang. Må jo ha tenkt.. av to onder, hva skal jeg velge - henge her, eller i gapet på ozzy'en.
Vel, måtte ta valget for hun og ristet hun ned. Og vips - der var vi igang igjen.
Vakker formiddag med klar og kald frisk luft med solen som ikke helt hadde bestemt seg for å komme helt frem eller ikke.

Ozzy'en er min besteturkompis, og "hønå" er hans - den gjør han nesten hva som helst for å få leke med. Ganske god å ha for å bryte uønsket adferd fra han (til en viss grad og innen rett tid iallefall C",) )


Stolt som en hane?!.... er det hans jobb å sørge for at "hønå" kommer seg trygt hjem i kurven etter en treningsøkt. Ser ut som luften er gått helt ut av hun - bokstavelig talt.

på vei hjem kom vi over et bittelite eple som klorte seg fast som siste i rekken av både andre epler og blader. Var litt sjarmerende der det hang!



Ha en fin fin dag

klem Bente

onsdag 10. november 2010

Det var en gang...



....en nymalt grønn utedass med flott sjøutsikt

 
...men etter mang en besøk og tidens tann klamrer den seg ensom og forlatt til vegetasjonen som naturlig har vokst og blitt som  en støttemur for den.
Lurer litt på tanken med det blå nylontauet som er surret rundt?

Videre på min vandring langs sjølinjen idag, kom jeg over enda en forlatt hytte, med en sjelden vakker beliggenhet - overlatt helt til seg selv og forfallets nådeløse resultat. En gammel krakk som fikk rødt som sin siste farge står i stram giv akt - som om den ikke har tenkt å bukke under for noe.
jeg knipset et bilde inn kjøkkenvinduet utenfor hytten
på favorittplassen min - og så himmelen.
Her er taket rast fullstendig, og bare veggene holder seg oppe ..enn så lenge. En kan skimte en gammel lysegrønn solseng (hva var det de het disse her igjen da?) og en hvitmalt sliten dør med et skjønt dørhåndtak. Legg merke til takrennen - zink, med håndlagde rennekroker og nagler. Veggene som er ordentlig tykke planker er "naturlig" krakkelert og rett og slett litt sjarmerende der de står. 

Like ofte som jeg tar disse turene mine - (med kompisen hakk i hæl) tenker jeg at det er helt uforståelig at slike plasser ikke lenger har noen som bryr seg - og hva de måtte tenkt de som engang ganske sikkert har vært mektig stolt over stedene sine.
Hva skal til for at noen sier - la oss glede noen andre som vet å ta vare på det, og gi det bort eller selge/leie det ut. Det er jo så mange som sliter med å komme inn på boligmarkedet - som kunne vært mer enn villig til en (kjempestor...)egeninnsats for å sette de istand igjen.

sukk...jaja - håper iallefall at det kan være til litt ettertanke om ikke annet. En forfriskende deilig tur var det uansett. 

klem Bente                                                    


Posted by Picasa