søndag 19. desember 2010

litt kjekt å gjøre litt...

....ekstra ut av innpakningen synes jeg. Vrenger meg noene ganger der jeg står - når jeg ber om å få pakket inn en fin gave - og betjeningen gjør det så stygt at jeg må bare rive det av igjen. Jaja, nå har noen gaver blitt levert til sine nye hjem - og her har vi hatt generalprøve på julaften ikveld. For sånn blir det..når sønnen jobber i norsjøen og skal være ute både jul og nyttårshelg. Har vel lov å brele litt..selv om han er flyttet hjemmefra.
Tenker at vi må bruke enhver anledning til å samles til hyggelig kos med mat og drikke.
Endte nok en gang med at vi var i koma hele gjengen etter "gudhjelpemegvetikkehvormangekilo" pinnekjøtt med tilbehør var fortært.
Tanken på at det bare er knappe fem dager til neste porsjon pinnekjøtt...er akkurat nå -
todelt C",)

torsdag 16. desember 2010

tilfeldig nostalgi..eller?

...fant litt fra ene skuffen og noe fra andre og annet fra julekassene - og når jeg satte meg ned for kvelden og kikker på lysfatet som ble som det ble på salongbordet, ser jeg at alle tingene som jeg plukket fram fra hit og dit kommer fra min farmor. Hun hadde masse i tinn, og jeg har (mest av samvittighet) ikke klart å kvitte meg med disse ... til tider helt "ute" tingene. Nå har jammen tinnet fått sin renessanse og med sin naturlige patina gjør det lykke.






Er ikke umulig at det lander litt ekstra deko ting på brettet etterhvert, men noen ganger synes jeg ofte det enkle er det beste - så vi får se. Jeg synes iallefall det er deilig å sitte her og minnes barndommens jul hos farmor og farfar, der han lærte meg å knekke to valnøtter med hendene - til min farmors store fortvilelse når skallet føk alle veier. Hun hadde jo kjøpt så fin nøtteknekker, som tilogmed ser ut som en nøtt. Vi lo og koste oss videre.. C",)
De slanke hvite lysene laget min yngste datter på leirskole i Hålandsdalen for ett år siden. De skulle egentlig vært dobbelt så tykke, men siden hun brakk hånden sin en av de første dagene på turen...orket hun ikke å dyppe mer enn femogtyve ganger. Og det er jeg faktisk glad for, de er så søte som de er.


Pøntet litt utenfor inngangspartiet også forleden, laget bla en islykt med kongler, granbar og noen orkideblomster jeg hadde inne. Så flott...med lys i om kvelden og alt - helt til regnet kom og gradestokken viste pluss. Skulle selvsagt satt den i fryseren, men glemte det.


Så da så, da fikk konglene en ny plass enn så lenge iallefall.




...så var det snushanen da vettu - eller linselusen C",)
Ser ut som om han snuser på duften av sviblen og drømmer seg helt bort.

Ha ei strålande dag!

Bente

onsdag 8. desember 2010

I denne "søte" førjulstid er det viktig..

Posted by Picasa
....å spare på kreftene så de varer til over jul også C",)

Bildet viser "cappynissen" vår, og han er heeelt spesiell. Stakkaren sliter nok med mer enn 1 prolaps i rygg og nakke - og må ha jernkorsett for å holde seg oppreist gjennom jula.
Han kom til oss for seks syv år siden ca, og har vel vært ved "dårlig helse" hele tiden. Han har sin faste plass ved inngangsdøren, og julegjestene våre får seg alltid en god latter når de ser han.
"Han står og skinner for seg selv, og oss som er tilstede".....
.....minner han oss om - at julen bør nytes ikke stresses igjennom.

Resultatet av stress i julen - burde tale for seg selv

søndag 5. desember 2010

KJEMPEJULEKULE...

Et dryss av hvit snø hadde lagt seg i Bergen i natt - og må innrømme at det var litt fint..
Med freidig mot pakket jeg meg inn med de "tre lag" og la avgårde med to hunder som var like begeistret for sneen som små barn pleier være.
Hadde noen filmet meg idag - kunne det vært et godt innslag hos AFV (american funniest videos) ...tror jeg ramlet fjorten ganger minst. C",) For under det idylliske hvite teppet ligger det klink is!! så det gikk eine gangen eine veien og eine gangen andre veien - og bomsjakkalakk... lå eg langflat med snø alle steder en kan tenke seg (og ikke..)

...og der lå den...og duppet - en kjempe"julekule" helt inne ved strandkanten. Hundene ble kjempenysgjerrige, som du ser av kavalkaden nedenfor.



Var morsomt å se på de  - helt i sin egen verden var de.

Var en kald og fin tur, og hundene - er godt fornøyd og ligger på lading til nye sprell senere idag.

klem Bent'n

onsdag 1. desember 2010

...jeg fant jeg fant

...et bittelite søtt juletre - som eldstejenten min skal få til pynt utenfor døren til sin koselige leilighet.


Og når en er så heldig å ha med seg "arbeidshest" - så går det helt fint å samle med seg litt granbar som skal brukes til pønt her og der, litt kongler og en treskive av et saget tre som bare lå der. Og på toppen - et lite fint juletre...

Treskiven ble perfekt til juletrefot når vi bare fikk boret et lite hull i den. Og litt sløyfebånd knyttet rundt søte små røde hjerter - ble det riktig så søtt syntes jeg. Litt lys tvunnet rundt hadde gjort seg - men Ikea har ikke lenger disse greie små fargede lysene som gikk på batteri
(ikke så økonomisk eller miljøvennlig kanskje
...men til jul kan vi vel tillate oss litt)



Til et søtt par i hjerter fra mammi C",)






torsdag 18. november 2010

Se opp for hønelanding...

Kunne ikke skjønne hvor Ozzy'en ble av idag - vanligvis trenger han ikke mange sekundene før han kommer rett i retur med det som er kastet eller gjemt for han. Så jeg måtte gå etter han for å se....

...og der var årsaken


"hønå" hang fast i treet og så skikkelig fortvilet ut der hu hang. Må jo ha tenkt.. av to onder, hva skal jeg velge - henge her, eller i gapet på ozzy'en.
Vel, måtte ta valget for hun og ristet hun ned. Og vips - der var vi igang igjen.
Vakker formiddag med klar og kald frisk luft med solen som ikke helt hadde bestemt seg for å komme helt frem eller ikke.

Ozzy'en er min besteturkompis, og "hønå" er hans - den gjør han nesten hva som helst for å få leke med. Ganske god å ha for å bryte uønsket adferd fra han (til en viss grad og innen rett tid iallefall C",) )


Stolt som en hane?!.... er det hans jobb å sørge for at "hønå" kommer seg trygt hjem i kurven etter en treningsøkt. Ser ut som luften er gått helt ut av hun - bokstavelig talt.

på vei hjem kom vi over et bittelite eple som klorte seg fast som siste i rekken av både andre epler og blader. Var litt sjarmerende der det hang!



Ha en fin fin dag

klem Bente

onsdag 10. november 2010

Det var en gang...



....en nymalt grønn utedass med flott sjøutsikt

 
...men etter mang en besøk og tidens tann klamrer den seg ensom og forlatt til vegetasjonen som naturlig har vokst og blitt som  en støttemur for den.
Lurer litt på tanken med det blå nylontauet som er surret rundt?

Videre på min vandring langs sjølinjen idag, kom jeg over enda en forlatt hytte, med en sjelden vakker beliggenhet - overlatt helt til seg selv og forfallets nådeløse resultat. En gammel krakk som fikk rødt som sin siste farge står i stram giv akt - som om den ikke har tenkt å bukke under for noe.
jeg knipset et bilde inn kjøkkenvinduet utenfor hytten
på favorittplassen min - og så himmelen.
Her er taket rast fullstendig, og bare veggene holder seg oppe ..enn så lenge. En kan skimte en gammel lysegrønn solseng (hva var det de het disse her igjen da?) og en hvitmalt sliten dør med et skjønt dørhåndtak. Legg merke til takrennen - zink, med håndlagde rennekroker og nagler. Veggene som er ordentlig tykke planker er "naturlig" krakkelert og rett og slett litt sjarmerende der de står. 

Like ofte som jeg tar disse turene mine - (med kompisen hakk i hæl) tenker jeg at det er helt uforståelig at slike plasser ikke lenger har noen som bryr seg - og hva de måtte tenkt de som engang ganske sikkert har vært mektig stolt over stedene sine.
Hva skal til for at noen sier - la oss glede noen andre som vet å ta vare på det, og gi det bort eller selge/leie det ut. Det er jo så mange som sliter med å komme inn på boligmarkedet - som kunne vært mer enn villig til en (kjempestor...)egeninnsats for å sette de istand igjen.

sukk...jaja - håper iallefall at det kan være til litt ettertanke om ikke annet. En forfriskende deilig tur var det uansett. 

klem Bente                                                    


Posted by Picasa

onsdag 27. oktober 2010

Møt Mr. Ping Vin

En artig liten kar til å ha i på bordet i muntert selskap....


Her er han med "full tank" innabords.
Tappekranen er vanligvis anstendig skjult under flosshatten


...men under photoshooten gikk det tilslutt helt over styr...







Han poserte villig vekk, totalt blottet for blygsel



Jaja - en har det ikke morro enn en lager selv C",)

Ha en superfin helt vanlig onsdag

klem Bente

fredag 22. oktober 2010

et nydelig dikt



Har lyst å dele et nydelig dikt med dere - og de beste ønsker for en super fin helg!
klem Bente







i carry your heart with me

(i carry it in my heart)

i am never without it

(anywhere i go you go, my dear; and whatever is done by only me is your doing, my darling)

I fear no fate

(for you are my fate, my sweet)

i want no world

(for beautiful you are my world, my true)

and it's you are whatever a moon has always meant

and whatever a sun will always sing is you

here is the deepest secret nobody knows

(here is the root of the root and the bud of the bud

and the sky of the sky of a tree called life; which grows

higher than soul can hope or mind can hide)

and this is the wonder that's keeping the stars apart

i carry your heart (i carry it in my heart)

Edward Estlin Cummings

 


lørdag 16. oktober 2010

fullkontakt

DRØMMEUTGANGSPUNKT FOR ENHVER SOM LIKER Å TRENE LYDIGHET!


Ozzyen og min datter på tur i skogen - og før han får lov å søke og løpe litt, vet han etterhvert nøyaktig hva han skal gjøre for å få kommandoen FRI.
Magisk øyeblikk som blir belønnet med....


...Luftige svev i bakkene



 
Søk...


Apport - i det uendelige...



 En pust i bakken - og til slutt det aller aller beste, kos med verdens beste jenter,

Gla, sliten og fornøyd rusler han hjem igjen til slumreteppet sitt C",)


go klem fra Bente og Ozzy'en

torsdag 14. oktober 2010

"slumreteppe"

...te Ozzyen





Bestekompisen min liker å være nær meg, og har sin faste plass ved siden av go stolen om kvelden. Noen ganger må han luske seg ut i gangen - når varmekablene står på og han blir for varm. Der er det kaldt og godt og han har en svær sakkomadrass som jeg laget til han tidligere i år. Den danderer han til ved å trakke kulene litt ekstra opp til ene siden, og dermed får han hodepute. Morsomt å se.....for hver kveld rer jeg opp til han med å riste den til den er ryddig og rett, for så å finne han med en skikkelig pute under hodet om morgenen.
Så - et nytt slumreteppe måtte han få så han ligger mykt og godt. Det ble denne gangen laget av sort bredstripet fløyel, vattert og kantet med sort og hvitt skråbånd med poponger i hjørnene..













Han blir aldri overbegeistret over nye tepper....liker best de "innlagte" med sine egne "spor", men etter litt lirk og lur - er det nå akseptert og godt på vei til å bli full av minner fra dagene som har vært.

Go kveld til alle og enhver!

klem Bente






































mandag 11. oktober 2010

blåmandag...




Jeg elsker blått glass!
..og denne litt "halte" karaffelen fant jeg en gang for noen år siden på vei hjem fra Malmø på et loppis på en humpete sidevei. Barna i baksetet var som vanlig meeeget fornøyd (not) når de måtte halse rundt på denne for dem kjedelige plassen. Den var hel og fin den gang - men en leieboer med lang bustete hale (ingen navn nevnt) kom borti den når jeg hadde den i vinduskarmen som er ganske lav. Da ble tuten slått av og hanken litt skjev. Men, har ikke hjerte til å kaste den selvom - så den står pent og pyntelig inne i vitrineskapet i stuen. Langt borte fra bustete haler etc.

og når kamera først var tatt frem, kan jeg vise en glassvase som jeg lirket opp igjen fra tingene min mor hadde kastet da hun flyttet for 14 år siden. ... og merkelig nok kommenterer hun så fin den er hver gang hun ser den på bordet mitt fyllt med enten riskrem eller noe godterier.


Det blå og hvite fatet i bakgrunnen har jeg arvet av min farmor - og husker godt mange av de deilige rettene hun serverte fra dette fatet. Var alt annet enn vegetar kan sies...Karaflene på brettet i framkant er fra litt her og der oppigjennom tiden.


Det er nok iallefall noen som har sunget litt på vei hjem etter å ha smakt litt vin fra disse kompisene her.
Tror ikke disse er spesielt gammel - men det trenger de nødvendigvis ikke være for å bli tatt vel i mot hos oss.



Disse søte syltynne kaffikoppene med fat blir som oftest byttet ut med svære grove krus av gutta som er på besøk hos oss - selv små damefingre har problemer med å holde i hanken på disse.

Jeg har flere størrelser av disse pottene - noen er skikkelig gamle og noen er nyere kopier. kjempefine å ha blomster eller kjøkkenutstyr i.