HUNDEN MIN OZZY

Vi har noe småtasser fra rundt ett til tre i familien som noen ganger kommer på besøk til oss - og da er det spesielt en som storkoser seg...Ozzy'en

Så klossete som han kan være med oss, renne oss nesten overende når han kommer susende eller trakke og sette seg på oss hvis han får en tjangs. ...bare av ren kjærlighet - selvsagt <3 <3 <3

Men..når disse søte små kommer - er det som om han transformeres til å bli en omsorgsfull forsiktig mus. Ikke en eneste gang har han dyttet de så de allerede ustøe små har ramlet. Legger seg helt ned - så flat han bare kan klare å bli, slik at de kan kose og brele med han - uten at han gir et pip fra seg.

Gråter de, kommer han gjerne og henter meg og følger meg til sengen deres før han overlater resten til meg.
 Kan tenke meg det går gjennom marg og bein hos han C",)
Så en dag mens jeg lå og lekte på gulvet med Theo gutten, så jeg hvor stor han må være sett fra småbarns vinkel.
Jøss - at de ikke er livredde sier jeg..hehe
































Majestetisk og i full fart kommer han løpende mot meg når jeg plystrer på den helt spesielle måten jeg gjør for å kalle han inn.

Noen dager må jeg innrømme at dotter av pels og skitne labber kan være et irritasjonsmoment - og har bestemt at Ozzye'n er min siste hund
(og han skal jeg ha leeeenge)
 Har fra jeg var åtte år mer og mindre hatt hund - enten fra de var 8-10 uker eller overtatt de når de var 5-7 år. Første hunden min var en boxer som jeg fikk i bursdagsgave av min far og mor - tenk det....og når jeg var på vei hjem fra skolen den dagen ble jeg møtt av bestevenninnen min som hadde sett han før meg, og sa jeg hadde fått marsvin. Jeg kom hjem og så lille nurket - skrukkete og liten, og trodde et øyeblikk det var et svært marsvin. Hadde jo ikke sett en sånn hund før noensinne..ikke marsvin heller tror jeg.
Meget spesiell hund - ble aldri voksen, og kunne aldri få nok av gamle damer...og rundsleiket de fra å til endes. Spesielt de med noe godt i vesken.
-------------
Iallefall - tiltross for hybelkaniner og skitt, er han min trofaste lojale venn - Ozzy'en.

 Oppkalt etter Ozzy Osbourne
 "mørkt" ytre, men et mykt, pysete og omsorgsfullt indre.

 Ikke sladrer han og videreforteller hemmelighetene jeg betror meg til han. Protesterer aldri på å gå tur - uansett lengde. Og blir aldri lei av kos og oppmerksomhet.

-------------
Igår ville min eldste datter låne han noen dager. For egentlig - er han
julegaven til henne og min yngste datter med "mor" som hovedansvarlig. Vi pakket sekken hans med mat og kløvsekk og leverte han til henne. Han elsker Kathe - og fant roen umiddelbart. "mor" saknet vennen sin når hun kom ned idag, men hadde heldigvis Tommy'en her - som er min sønns boxer.
Så nå får dagen starte med en god tur i duskregnet
(som iflg værmeldingen skulle vært full sol og nitten grader idag)




HA EN STRÅLENDE DAG, OG HUSK AT DU TRENGER ALDRI HA DÅRLIG SAMVITTIGHET FOR Å HA GÅTT DEG EN DEILIG TUR







VERDENS BESTE TURKOMPIS HETER F- OZZY OSBOURNE OG ER EN LANGHÅRET SCHAEFER SOM ER FØDT 19.10.2007