God jul
til
alle
og
enhver
Vær raus med hverandre - og gi minst en klem for mye.
1000 klemmer
Bente
søndag 23. desember 2012
lørdag 8. desember 2012
En underlig stillhet...
I forrige innlegg....for en god stund siden nå, skrev jeg om hvor vanskelig det kan være å ikke ta ord som blir sagt til en personlig - selv når en med fornuften vet at det ikke er ment som det er sagt, og personen som sier det ikke er fullt klar over hva den gjør. Noen ganger pga medisinering som fører til vrangforestillinger, eller for noen - fordi hukommelsen svikter av ulike årsaker.
Det kan vekke følelser i en som en tenker er bearbeidet og arkivert, eller fortvilelse på vegne av den det gjelder.
Et liv som de siste ti år var preget av alvorlig uhelbredelig sykdom (kols) er nå over. Min mor sovnet inn med oss rundt seg 2 november. Og jeg er så takknemlig for at vi fikk være der for henne siste dagene. En ro og forsoning senket seg - og hun fikk tatt farvel med alle sine kjære, barn, barnebarn og oldebarn.
Det er trist - og samtidig en trøst at hun nå kan hvile, uten å streve for å trekke pusten lenger.
De første dagene og ukene ble fyllt med en underlig intens stillhet. Jeg har gått rundt og "lyttet" og ventet på tlf som skulle ringe. Vi var i en tilstand av å hele tiden være klare for å rykke ut - enten for å hjelpe henne, eller for å bli tilkalt fra sykehus om noe var skjedd... døgnet rundt.
Det er nå blitt en "tom plass" i samvittigheten - den som alltid hadde en stemme om at du burde/skulle ha gjort mer, vært der, ordnet og hjulpet hvor enn en var eller hva en gjorde.
Fokus og konsentrasjon om nuet - ble en utfordring.
Vi har det bra - vi har hverandre, og vi minnes henne med smil og glede.
Hun var en viktig person i livene våre - uten noensinne å kreve belønning for det.
Tusen takk for all oppmuntring i forrige innlegg - det er godt å ha et sted en kan dele både gode og mindre gode tanker og følelser. Det setter jeg stor pris på.
Det kan vekke følelser i en som en tenker er bearbeidet og arkivert, eller fortvilelse på vegne av den det gjelder.
Et liv som de siste ti år var preget av alvorlig uhelbredelig sykdom (kols) er nå over. Min mor sovnet inn med oss rundt seg 2 november. Og jeg er så takknemlig for at vi fikk være der for henne siste dagene. En ro og forsoning senket seg - og hun fikk tatt farvel med alle sine kjære, barn, barnebarn og oldebarn.
Det er trist - og samtidig en trøst at hun nå kan hvile, uten å streve for å trekke pusten lenger.
De første dagene og ukene ble fyllt med en underlig intens stillhet. Jeg har gått rundt og "lyttet" og ventet på tlf som skulle ringe. Vi var i en tilstand av å hele tiden være klare for å rykke ut - enten for å hjelpe henne, eller for å bli tilkalt fra sykehus om noe var skjedd... døgnet rundt.
Det er nå blitt en "tom plass" i samvittigheten - den som alltid hadde en stemme om at du burde/skulle ha gjort mer, vært der, ordnet og hjulpet hvor enn en var eller hva en gjorde.
Fokus og konsentrasjon om nuet - ble en utfordring.
Vi har det bra - vi har hverandre, og vi minnes henne med smil og glede.
Hun var en viktig person i livene våre - uten noensinne å kreve belønning for det.
Tusen takk for all oppmuntring i forrige innlegg - det er godt å ha et sted en kan dele både gode og mindre gode tanker og følelser. Det setter jeg stor pris på.
En vakker
førjulstid
ønskes
hver
og
en
....og husk å gi en klem for mye
klem
Bent'n
Abonner på:
Innlegg (Atom)