Fisk x 365?

Noen ganger tenker jeg at jeg jammen meg kunne spist fisk 365 dager i året uten å bli lei. Det er jo et ubegrenset hav av muligheter å tilberede uendelig mange forskjellige fisketyper.

Så på frokost TV igår, der matbloggerene "Trines matblogg"  og "Lars spiser, drikker og synser" tilberedte hver sin rett. Så fantastisk godt ut - så det må jeg prøve en annen dag.

Når jeg har mange samlet rundt middagsbordet liker jeg å være litt rasjonell og effektiv (lat og makelig på norsk) og lager mat som nesten lager seg selv i store porsjoner i langpanner.

Her er søndagens:
Skivede poteter i smurt bunn i langpannen, og "kastet" over de grønnsakene jeg hadde - squash, paprika, løk, gulrot og krydret med salt og pepper, litt chilli og persille.
En raus slump med rapsolje over det hele.





Så la jeg et stykke laksefilet med skinn over og satte i ovnen under folie til fisken var ferdig og grønnsakene var møre.
Da har fisken fått satt fantastisk smak på poteter og grønnsaker.
Drar av skinnet, og serverer med rømme evt. en god fiskesaus.
Det jobbes og smøres med å få min kjære til å gi fisken en ny sjanse blandt hans smaksløker. Han "tviholder" på en eldgammel historie om et måltid med plukkfisk som var full i bein - som måtte spises opp. Stakkars -
Han er absolutt på gli...og fruen gleder seg til at grillsesongen virkelig skal få alternativ til sommerkoteletter, fleskebein og annet kjøtt.

Ha ei strålande dag!

klem Bente

Fortøyning

Rusten og preget av tidens tann, men likevel stødig og solid står den der - på nøyaktig samme sted som alltid,  og tar imot mang en båtfører som legger lagt til kai i all slags vær og uvær gjennom årenes løp.

Tiltross for noen "riper i lakken" selv, har det ikke hindret den i å utføre sin misjon - å hjelpe og tilrettelegge for god og sikker fortøyning for de som trenger det.

Vær og vind har tæret på overflaten, men en kan likevel være trygg for at selv under hvert lag finnes et nytt lag og en god og trygg kjerne en kan stole på.

Ble så facinert av disse flotte fortøyningspunktene forleden, og fikk sterke assosiasjoner til oss mennesker og hva vi kan representere for oss selv og mennesker rundt oss. Vi mennesker trenger vel alle  en fortøyning når livet stormer rundt oss? Eller i hverdagen når vi er sliten og lei - eller rett og slett ønsker å kjenne tilhørighet og stabilitet. Og menneskene vi søker mot...familie, venner, kollegaer trenger vel ikke være helt perfekt selv for å være en fortøyning..eller? Er det ikke ofte sånn at vi kjenner oss enda sterkere om vi har kunnet være til hjelp for andre - vokser litt, og kjenner at våre egne "problemer" ikke lenger er fullt så store og viktige.

Tusen takk for alle flotte kommentarer, det er så kjekt!

Ha en superfin helg!

Klem Bente

lurer på om jeg forsov meg

....i mai og våknet opp i september?!!!

Stakkars partyteltet  vårt, det har omtrent skrudd seg fra hverandre selv og vært på vei til naboen flere ganger i løpet av siste døgnet tiltross for at kampesteiner er lagt kjærlig rundt bena dets.

Ozzy'en som elsker å starte dagen med et kjapt løft på foten rett utenfor i hagen - stod i døråpningen, så på meg og lurte nok på om jeg var helt frisk.... for så å gjøre helomvending og la seg i sengen sin igjen.

Gradestokken viser 8 grader (pluss... iallefall) så en kan jammen lure "hva skjedde?" Vi som hadde sommertempraturer i slutten av april. Barn badet i "kokvarm" sjø, og de første tegnene til brunfarge i fjeset var på plass.

Vel, "if you can't beat them, join them" - så nå får jeg finne leverposteiboksen og lokke med meg min turkompis ut i ruskaværet og starte dagen.  

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger på innlegget om merkelapper - godt vi er mange som er opptatt av dette. Velkommen til nye følgere, så glad for det.

Ha ei strålande dag - storm eller ikke

klem Bente

merkelapper

Merkelapper har fått sin renessanse blandt hobby'ister og kreative mennesker, og jeg synes de er kjempestilige. De brukes både i forskjellig form, farge og formål - og bare fantasien stopper en.

Men, merkelapper kan også ha en annen betydning - nemlig det å sette "merkelapper" på mennesker. Har du ikke minst en gang tidligere hørt sagt om deg selv, og eller andre rundt deg setninger som begynner med feks. : Du er ..... eller, du har.....
 Har du noen gang sagt til barnet ditt at " nå er du ikke snill", eller til partneren din " du er en dust"? -
De fleste av oss vet at det ikke menes bokstavelig...men hva med når en blir fortalt slike ting gjentatte ganger?
Jeg ønsker å etterleve og integrere en holdning overfor andre mennesker som gir rom og tro for at mennesker er så mye mer enn hva øyet ser, og det pirrer nysgjerrigheten min å finne ut mer om mennesker som har et "synlig" ER/HAR - for disse menneskene er da virkelig mer enn det!
Som coach utfordrer jeg ofte menneskene jeg møter med å spørre hvem er du? Det kan for mange høres ut som et enkelt spørsmål ... i første omgang, men viser seg å by på endel utfordringer når et enkelt ord eller setning ikke er godt nok svar. Noen spontane direkte svar kan være "jeg er en kvinne", "jeg er mor", "jeg er dysletiker", "jeg er fattig", "jeg er syk" "jeg er alkoholiker","jeg er et offer" osv osv. Jeg gjentar da - hva mer er du? Det kan bli en lang prosess å komme imål med oppgaven, og det er nødvendig til tider å tre ut av bildet og forestille seg at det er ens beste venn som skal beskrive hvem jeget er før det løsner og blir til en bevisst kraftfull, ressurssterk og tilfreds jeg - som ønsker å løsrive seg fra begrensningene merkelappene en har fått festet på seg gjennom årenes løp.  Da først kan livet leves til det fulle

mennesket er ikke sine handlinger