Kanskje det er en mening med at vi er........
human beings, og ikke human "becommings"?
I møte med nye mennesker, eller mennesker du ikke har sett på en stund - hvor ofte blir du møtt med spørsmålet:
Hva gjør du?
Kunne du noen ganger ønsket at noen heller ville spurt
Hvem er du?
Hva tenker du om at vi ofte blir målt etter hva vi gjør,
og ikke hvem vi er?
Ville det ikke vært fantastisk å tenke selv, og å vite at andre også synes vi er helt ok - fordi vi er akkurat den vi er?
Ha en fin
helg......
og bare "vær" du
Bente
Jepp..akkurat det følte jeg mye på da jeg ikke jobbet i det hele tatt..
SvarSlettNå som jeg jobber litt,kjenner jeg mindre på det.
Selv om jeg er akkurat samme :-)
Håper alt er bra!
Så godt sagt! Jeg jobber ikke på grunn av en nakkeskade, og gruer meg når jeg vet at jeg skal møte nye mennesker - fordi, ja - folk spør hva man jobber med... Jeg synes det er et ubehagelig spørsmål, fordi det rett og slett ikke er alle jeg ønsker å dele helsa mi med.
SvarSlettHvem jeg er, derimot - mye bedre spørsmål! :)
Fint skrevet.
SvarSlettFin helg til deg!
- AC
Artig tema du tar opp...jeg har opplevd at dette spør nordmenn veldig ofte om, ved ett nytt møte med ukjent personer, det være seg i ett stort selskap, kurs o.l.
SvarSlett(nå håper jeg ingen blir fornærmet)
Derimot, da jeg kom til Italia, har jeg vel ikke blitt spurt dette, derimot spør mange meg:
Har du barn ? Noe de her i Italia, er veldig opptatt av...
Ett annet (godt) sprøsmål syns jeg, er ofte:
Hva liker du, Helen?
God helg, Bente :)
Svinser innom for å ønske deg en god lørdag!
SvarSlettHvem er du, ja...
Det spørsmålet fikk jeg en gang, og holdt på å dette av stolen. Jeg hatet det. Som å være på intervju. Synd det var en dame som spurte. Hadde det vært en mann, ville jeg bare spurt "who do you want me to be" blink blink,,,hehe...
Det er ikke lett med small talk bestandig. Jeg er elendig på det. Redd for å innvadere mennesker som ikke vil snakke om seg selv...sikkert fordi jeg ikke vil snakke for mye om meg selv, jeg heller...
Jeg har hatt vanskelig for å svare på "hva gjør du" i alle årene jeg har jobbet i SAS.... Elsket og hatet, men duuu hvor samtalen flyr i taket i selskap... På kontor, pleide jeg å si...eller pleier...jeg har jo ikke sluttet helt enda...bare fått sparken...
Klem,M
Bra tema du tar opp.
SvarSlettHusker jeg kjente på det i perioden da barna var små. Da valgte jeg å jobbe hjemme noen år på heltid. Hvis jeg fikk spørsmålet fra fremmede om hva jeg drev med, fikk jeg ofte et spørrende, uforstående blikk og svar tilbake " Bare" hjemmeværende?
Ny nydelig uke!