Når passer det best?

"I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,

....trur eg."

Hentet fra Jakob Sande sitt dikt: Etter en rangel.

 

 

For det er vel ofte slik det er i disse dager?

Nye blanke sider i filofax'en, gode forsetter og

håp for morgendagen.

 

Og,... så leser og hører vi om nyttårsforsetter

som går rett i vasken etter kort tid,

eller planer som blir skubbet foran oss.

 

Så når passer det egentlig best å

"byrje på nytt"?

 

Ikke vet jeg - bortsett fra overbevisningen jeg

har om at det en ønsker - må en ønske sterkt nok.

 

Når det ikke lenger er et alternativ å fortsette

slik en har gjort....

 

En er villig til å gå gjennom "smerten"  det er ved å gi avkall på

gamle mønstre for å nå frem til hva en vil -  uansett.

 

 Da - tror jeg vi nærmer oss et rett øyeblikk C",)

 

 

Ønsker deg en

 

riktig så fin

 

dag!

 

 

Klem

 

Bente

 

 

 

 

 

Gledelig jul

 

 

God jul

 

til

 

alle

 

og

 

enhver

 

 

 

Vær raus med hverandre - og gi minst en klem for mye.

 

 

1000 klemmer

 

Bente

En underlig stillhet...

I forrige innlegg....for en god stund siden nå, skrev jeg om hvor vanskelig det kan være å ikke ta ord som blir sagt til en personlig - selv når en med fornuften vet at det ikke er ment som det er sagt, og personen som sier det ikke er fullt klar over hva den gjør. Noen ganger pga medisinering som fører til vrangforestillinger, eller for noen -  fordi hukommelsen svikter av ulike årsaker.
Det kan vekke følelser i en som en tenker er bearbeidet og arkivert, eller fortvilelse på vegne av den det gjelder.

Et liv som de siste ti år var preget av alvorlig uhelbredelig sykdom (kols) er nå over. Min mor sovnet inn med oss rundt seg 2 november. Og jeg er så takknemlig for at vi fikk være der for henne siste dagene. En ro og forsoning senket seg - og hun fikk tatt farvel med alle sine kjære, barn, barnebarn og oldebarn.

Det er trist - og samtidig en trøst at hun nå kan hvile, uten å streve for å trekke pusten lenger.

De første dagene og ukene ble fyllt med en underlig intens stillhet. Jeg har gått rundt og "lyttet" og ventet på tlf som skulle ringe. Vi var i en tilstand av å hele tiden være klare for å rykke ut - enten for å hjelpe henne, eller for å bli tilkalt fra sykehus om noe var skjedd... døgnet rundt.

Det er nå blitt en "tom plass" i samvittigheten - den som alltid hadde en stemme om at du burde/skulle ha gjort mer, vært der, ordnet og hjulpet hvor enn en var eller hva en gjorde.
Fokus og konsentrasjon om nuet - ble en utfordring.

Vi har det bra - vi har hverandre, og vi minnes henne med smil og glede.
 Hun var en viktig person i livene våre - uten noensinne å kreve belønning for det.


Tusen takk for all oppmuntring i forrige innlegg - det er godt å ha et sted en kan dele både gode og mindre gode tanker og følelser. Det setter jeg stor pris på.

 

 

En vakker

førjulstid

ønskes

hver

og

en

 

 

....og husk å gi en klem for mye

 

 

klem

 

Bent'n

Ikke ta det personlig...

...sa en forståelsesfull sykepleier

 

 

I solskinn og med godt humør skulle jeg besøke mor på

sykehuset. Hun er kolspasient - og har vært det i en

årrekke. Siste året er hun blitt betydelig dårligere, og så

svak at hun ikke er i stand til å klare seg selv.

 

For noen uker siden falt hun hjemme,

Det viste seg at lungen var klappet sammen, og hun hadde

fått en luftlomme på lungen. Det ble en tid på

overvåkingen, med dren inn i lungen og flere røntgen.

 

Når hun var kommet på hjerte/lungeavdelingen, gikk det

litt bedre - men hun var blitt veldig forvirret.

 

Jeg gikk inn på rommet hennes, og jeg hadde med en bukett med

skjønne roser som jeg fant vase til og var i ferd med

å sette i vann.

 

"du må gå igjen", "gå, bare gå din vei"

 

- Jeg skjønte ingenting...og spurte hva hun mente -

 

"kom deg ut, du må forstå hva jeg sier - gå"

 

Jeg gikk - og ble veldig lei meg da jeg kom ut i bilen.

 

Forleden dag kom sønnen min med blomstene som jeg hadde

gitt til henne - hun ville ikke ha de, og han våget ikke

annet enn å ta de med til meg.....

 

Det var en tøff dag - og det er vanskelig å hente krefter for å gå på besøk igjen.

Når jeg leser om demens, forstår jeg viktigheten av å ikke gjøre de

enda mer fortvilet over sin egen situasjon, og prate med de på en

måte som gjør at de kan gjenkjenne situasjoner og kjente ting.

 

Sykepleierne er engler på jorden - det er jeg helt sikker på,

de er så tålmodige og skjønne.

Støtter og trøster, og gir aksept på at det er

lov å ha de følelsene en får.

 

Ikke ta det personlig.....vanskelig - men skal klare det.

 

 

 

Ha en flott dag

 

og

 

klem til deg

 

 

Bent'n

 

 

 

 

Muffins med ost og bacon

 

.....smakte helt fantastisk til frokosten idag.

 

 

 

 

 

Veldig enkel og rask å lage.

 

100 gr bacon

1-2 sjarlottløk

 

4 egg

2 ss fersk timian

1 ts nykvernet pepper

100 gr strimlet ost

1/2 dl olivenolje

 

Stek bacon og løk

Visp lett sammen egg og bland i resten av ingridiensene.

Smør muffinsformer og fyll i 12 former (settes helst i et muffinsbrett)

200' 20 minutter.

La stå noen minutter før de serveres.

 

Røren kan lages kvelden før,

og fylles i former og stekes mens en

tar seg en dusj

 

 

 

Dette er vel en såkalt lavkarbo oppskrift,

men som noen barn sier -

"jeg likte det ...selv om det er sunt"

 

 

Ha en superfin dag

 

Klem

 

Bent'n

 

 

mopsegutten

 

 

 

Louie - 9 uker


Smeeelt!


Familiens siste tilskudd - en bitteliten mopsegutt.

 

Fra før har sønn og svigerdatter boxer'en Tommy,

 

og selv har vi schaefer'en Ozzy

 

...som tilsammen bare går for "gutta"

At eldstejenten min skulle få seg hund, var ikke overraskende.
Hun har fra hun var liten sagt at hun kan bo hvor som helst i verden,
bare der er plass til å ha hund, katt, hest, og mange andre dyr.
Etter masse forberedelser og undersøkelser landet de på rasen
mops - og tror den skal passe godt for dem.

Jeg er ikke vant til å ha små hunder - så må si jeg har vært redd for å trakke på den,
eller knipe og kose for hardt med han. Min 40 kilo's har nok aldri vært så liten C",)

Første tiden er hektisk - nesten mer enn med en baby, men det vil
lønne seg på sikt å legge inn ekstra innsats nå. Selv om de er liten....kan de ikke få oppføre seg som de vil - bare fordi de er så liten og søt.

Gleder meg til alle "gutta" skal få nisseluer på og bli årets julekort til
familie og venner.
(Får vel begynne å tenke på jul nå som det er kommet både pepperkaker og julebrus i butikkene.) ....

...den som sover "herjer" ikke


Ha en superfin helg

Her blir det solskinn fra
innerst til ytterst

Klem

Bent'n


 

Eplefest

Endelig var eplene klar for innhøsting - og om jeg var overrasket over avlingen ifjor, ble jeg bokstavelig talt mer enn dobbelt så overrasket i år.

Hele  9 kilo i fjor fyllte denne kurven.


 



...og det samme i år, pluss denne store kurven.

Jeg tror eplene heter Summerred, men ikke helt sikker.

Treet er blitt noen år, men siden det er et epletre spesielt tilpasset små hager,
blir det heldigvis ikke så stort som de "gamle" sortene.

Tenker iallefall at jeg vil pakke noen av de fineste inn i cellofan og
 dele med noen rundt meg.

Og ellers...
så trenger jeg nå  gode oppskrifter og ideer til hva jeg kan
gjøre med alle disse eplene - lagring kan by på litt vansker.

Kanskje jeg til neste år kan starte produksjon av
...eplecider C",)



Ha en super søndag

klem

Bent'n