litt kjekt å gjøre litt...

....ekstra ut av innpakningen synes jeg. Vrenger meg noene ganger der jeg står - når jeg ber om å få pakket inn en fin gave - og betjeningen gjør det så stygt at jeg må bare rive det av igjen. Jaja, nå har noen gaver blitt levert til sine nye hjem - og her har vi hatt generalprøve på julaften ikveld. For sånn blir det..når sønnen jobber i norsjøen og skal være ute både jul og nyttårshelg. Har vel lov å brele litt..selv om han er flyttet hjemmefra.
Tenker at vi må bruke enhver anledning til å samles til hyggelig kos med mat og drikke.
Endte nok en gang med at vi var i koma hele gjengen etter "gudhjelpemegvetikkehvormangekilo" pinnekjøtt med tilbehør var fortært.
Tanken på at det bare er knappe fem dager til neste porsjon pinnekjøtt...er akkurat nå -
todelt C",)

tilfeldig nostalgi..eller?

...fant litt fra ene skuffen og noe fra andre og annet fra julekassene - og når jeg satte meg ned for kvelden og kikker på lysfatet som ble som det ble på salongbordet, ser jeg at alle tingene som jeg plukket fram fra hit og dit kommer fra min farmor. Hun hadde masse i tinn, og jeg har (mest av samvittighet) ikke klart å kvitte meg med disse ... til tider helt "ute" tingene. Nå har jammen tinnet fått sin renessanse og med sin naturlige patina gjør det lykke.

Er ikke umulig at det lander litt ekstra deko ting på brettet etterhvert, men noen ganger synes jeg ofte det enkle er det beste - så vi får se. Jeg synes iallefall det er deilig å sitte her og minnes barndommens jul hos farmor og farfar, der han lærte meg å knekke to valnøtter med hendene - til min farmors store fortvilelse når skallet føk alle veier. Hun hadde jo kjøpt så fin nøtteknekker, som tilogmed ser ut som en nøtt. Vi lo og koste oss videre.. C",)
De slanke hvite lysene laget min yngste datter på leirskole i Hålandsdalen for ett år siden. De skulle egentlig vært dobbelt så tykke, men siden hun brakk hånden sin en av de første dagene på turen...orket hun ikke å dyppe mer enn femogtyve ganger. Og det er jeg faktisk glad for, de er så søte som de er.

Pøntet litt utenfor inngangspartiet også forleden, laget bla en islykt med kongler, granbar og noen orkideblomster jeg hadde inne. Så flott...med lys i om kvelden og alt - helt til regnet kom og gradestokken viste pluss. Skulle selvsagt satt den i fryseren, men glemte det.

Så da så, da fikk konglene en ny plass enn så lenge iallefall.

...så var det snushanen da vettu - eller linselusen C",)

Ser ut som om han snuser på duften av sviblen og drømmer seg helt bort.

Ha ei strålande dag!

Bente

I denne "søte" førjulstid er det viktig..

....å spare på kreftene så de varer til over jul også C",)

Bildet viser "cappynissen" vår, og han er heeelt spesiell. Stakkaren sliter nok med mer enn 1 prolaps i rygg og nakke - og må ha jernkorsett for å holde seg oppreist gjennom jula.
Han kom til oss for seks syv år siden ca, og har vel vært ved "dårlig helse" hele tiden. Han har sin faste plass ved inngangsdøren, og julegjestene våre får seg alltid en god latter når de ser han.
"Han står og skinner for seg selv, og oss som er tilstede".....
.....minner han oss om - at julen bør nytes ikke stresses igjennom.

Resultatet av stress i julen - burde tale for seg selv

KJEMPEJULEKULE...

Et dryss av hvit snø hadde lagt seg i Bergen i natt - og må innrømme at det var litt fint..
Med freidig mot pakket jeg meg inn med de "tre lag" og la avgårde med to hunder som var like begeistret for sneen som små barn pleier være.
Hadde noen filmet meg idag - kunne det vært et godt innslag hos AFV (american funniest videos) ...tror jeg ramlet fjorten ganger minst. C",) For under det idylliske hvite teppet ligger det klink is!! så det gikk eine gangen eine veien og eine gangen andre veien - og bomsjakkalakk... lå eg langflat med snø alle steder en kan tenke seg (og ikke..)

...og der lå den...og duppet - en kjempe"julekule" helt inne ved strandkanten. Hundene ble kjempenysgjerrige, som du ser av kavalkaden nedenfor.

Var morsomt å se på de  - helt i sin egen verden var de.

Var en kald og fin tur, og hundene - er godt fornøyd og ligger på lading til nye sprell senere idag.

klem Bent'n

...jeg fant jeg fant

...et bittelite søtt juletre - som eldstejenten min skal få til pynt utenfor døren til sin koselige leilighet.

Og når en er så heldig å ha med seg "arbeidshest" - så går det helt fint å samle med seg litt granbar som skal brukes til pønt her og der, litt kongler og en treskive av et saget tre som bare lå der. Og på toppen - et lite fint juletre...

Treskiven ble perfekt til juletrefot når vi bare fikk boret et lite hull i den. Og litt sløyfebånd knyttet rundt søte små røde hjerter - ble det riktig så søtt syntes jeg. Litt lys tvunnet rundt hadde gjort seg - men Ikea har ikke lenger disse greie små fargede lysene som gikk på batteri

(ikke så økonomisk eller miljøvennlig kanskje

...men til jul kan vi vel tillate oss litt)

Til et søtt par i hjerter fra mammi C",)

Se opp for hønelanding...

Kunne ikke skjønne hvor Ozzy'en ble av idag - vanligvis trenger han ikke mange sekundene før han kommer rett i retur med det som er kastet eller gjemt for han. Så jeg måtte gå etter han for å se....

...og der var årsaken


"hønå" hang fast i treet og så skikkelig fortvilet ut der hu hang. Må jo ha tenkt.. av to onder, hva skal jeg velge - henge her, eller i gapet på ozzy'en.
Vel, måtte ta valget for hun og ristet hun ned. Og vips - der var vi igang igjen.
Vakker formiddag med klar og kald frisk luft med solen som ikke helt hadde bestemt seg for å komme helt frem eller ikke.

Ozzy'en er min besteturkompis, og "hønå" er hans - den gjør han nesten hva som helst for å få leke med. Ganske god å ha for å bryte uønsket adferd fra han (til en viss grad og innen rett tid iallefall C",) )

Stolt som en hane?!.... er det hans jobb å sørge for at "hønå" kommer seg trygt hjem i kurven etter en treningsøkt. Ser ut som luften er gått helt ut av hun - bokstavelig talt.

på vei hjem kom vi over et bittelite eple som klorte seg fast som siste i rekken av både andre epler og blader. Var litt sjarmerende der det hang!

Ha en fin fin dag

klem Bente

Det var en gang...

....en nymalt grønn utedass med flott sjøutsikt

 

...men etter mang en besøk og tidens tann klamrer den seg ensom og forlatt til vegetasjonen som naturlig har vokst og blitt som  en støttemur for den.

Lurer litt på tanken med det blå nylontauet som er surret rundt?

Videre på min vandring langs sjølinjen idag, kom jeg over enda en forlatt hytte, med en sjelden vakker beliggenhet - overlatt helt til seg selv og forfallets nådeløse resultat. En gammel krakk som fikk rødt som sin siste farge står i stram giv akt - som om den ikke har tenkt å bukke under for noe.

jeg knipset et bilde inn kjøkkenvinduet utenfor hytten

på favorittplassen min - og så himmelen.

Her er taket rast fullstendig, og bare veggene holder seg oppe ..enn så lenge. En kan skimte en gammel lysegrønn solseng (hva var det de het disse her igjen da?) og en hvitmalt sliten dør med et skjønt dørhåndtak. Legg merke til takrennen - zink, med håndlagde rennekroker og nagler. Veggene som er ordentlig tykke planker er "naturlig" krakkelert og rett og slett litt sjarmerende der de står. 

Like ofte som jeg tar disse turene mine - (med kompisen hakk i hæl) tenker jeg at det er helt uforståelig at slike plasser ikke lenger har noen som bryr seg - og hva de måtte tenkt de som engang ganske sikkert har vært mektig stolt over stedene sine.

Hva skal til for at noen sier - la oss glede noen andre som vet å ta vare på det, og gi det bort eller selge/leie det ut. Det er jo så mange som sliter med å komme inn på boligmarkedet - som kunne vært mer enn villig til en (kjempestor...)egeninnsats for å sette de istand igjen.

sukk...jaja - håper iallefall at det kan være til litt ettertanke om ikke annet. En forfriskende deilig tur var det uansett. 

klem Bente